I de større norske byene har det vært en formidabel vekst i boligprisene de siste årene, og det er ikke enkelt for nyetablerte å komme seg inn på boligmarkedet. Bankenes krav til egenkapital gjør dette ennå vanskeligere, og mange velger derfor å finansiere egenkapitalen gjennom forbrukslån, men er det egentlig så lurt?
Mange nyutdannede står i den situasjon at de har fått seg fast jobb og har en inntekt som er høy nok til å dekke et boliglån som er høyt nok til å kjøpe en bolig, men de har ingen oppspart egenkapital. Siden bankene nå ikke lengre har lov å tilby 100% lånefinansiering ved kjøp av bolig, men må kreve at låntaker har 15% i egenkapital, betyr det at denne gruppen ikke får lån til kjøp av bolig og dermed ikke kommer seg inn på boligmarkedet. I takt med at boligprisene stiger, går leieprisene også oppover, og det blir derfor vanskelig å spare seg opp nødvendig egenkapital. Har man ikke foreldre eller annen familie som kan bidra med lån eller sikkerhet, blir siste utvei for mange derfor å ta opp et dyrt forbrukslån for å dekke egenkapitalkravet.
Egenkapitalkravet på 15% er innført for å forhindre at nordmenn blir for gjeldstynget og dermed ikke klarer å møte sine økonomiske forpliktelser, hvis for eksempel renten skulle stige. Dessverre virker dette til tider mot sin hensikt og det har gjort det betydelig vanskeligere for unge og nyetablerte å komme seg inn på boligmarkedet. Spesielt for de som ikke har foreldre som kan hjelpe, kan situasjonen virke håpløs. Tidligere kunne banken ta en vurdering av låntakers situasjon og forventning til fremtidige innkomst, og basert på dette i mange tilfeller tilby et boliglån på 100% av boligens verdi, noe som hjalp mange som ikke hadde noen egenkapital, inn på boligmarkedet. Disse har siden opplevd en god verdiutvikling på sine boliger og sitter derfor i dag med en betydelig opparbeidet egenkapital, som de ikke hadde hatt om de måtte leie fremfor å eie.
Forbrukslån til egenkapital er ikke ulovlig
Det har den siste tiden vært mye fokus i media, på den eksplosive veksten i usikret forbruksgjeld blant nordmenn de siste årene, inkludert praksisen med å bruke forbrukslån til å dekke egenkapitalkravet ved kjøp av bolig. Flere politikere har tatt til orde for en kraftig innstramming av regelverket og mange har vært så negative til praksisen at man nesten kan få et inntrykk av at bankene gjør noe ulovlig når de tillater at kunden dekker egenkapitalen med et forbrukslån. Dette er imidlertid ikke tilfellet. Banken har riktignok en plikt til å fraråde en kunde å ta opp et lån, hvis de mener at det er uforsvarlig, men siden det ikke finnes noe sentralt gjeldsregister i Norge, har banken i praksis ingen mulighet for å sjekke hvor mye kunden har i andre lån og de kan dermed heller ikke vurdere om et boliglån på toppen av den eksisterende lånebelastningen, vil være uforsvarlig.
Økt boligpris redder mange
Så lenge boligprisene fortsetter å stige i samme takt som de har gjort de siste årene, er det ikke nødvendigvis så kritisk om 15% av kjøpesummen er dekket ved hjelp av et forbrukslån. Med 8-10% eller høyere verdistigning i året, vil man i løpet av et år eller to kunne ta en ny verdivurdering av boligen, og med denne refinansiere forbrukslånet ved å ta opp mer lån med pant i boligen. Dette forutsetter imidlertid at markedet fortsetter som det gjør nå, og det er langt fra sikkert. Hvis vi ser en stagnasjon i prisveksten, samtidig som Norges Bank øker styringsrenten, vil dette kunne få katastrofale følger for de som er belånt til langt over pipa, med et høyt boliglån og et svært dyrt og stort forbrukslån på toppen.
Bli kvitt forbrukslånet så raskt som mulig
Hvis du har gått til det steg å ta opp et forbrukslån for å kunne møte bankens krav om egenkapital (vi kan anbefale Billigeforbrukslån.no om du ikke enda har søkt), er det noen grep du kan gjøre for å redusere kostnaden og risikoen, i det minste noe.
Er boliglånet ditt på mer enn 70% av verdivurderingen, har banken ikke lov til å tilby deg avdragsfrihet, og du må derfor betale ned på lånet fra første stund. Du bør imidlertid prøve å få så lang løpetid som mulig på boliglånet, slik at du holder det månedlige avdraget så lavt som mulig. Pengene du får til overs her, bruker du til å betale ned på forbrukslånet. I det hele tatt bør du gjøre alt du overhodet kan for å betale ned på forbrukslånet så mye som mulig. Dropp ferie- og byturer og utsett oppussingen av boligen inntil du har fått økonomien noe mer under kontroll. Når først du har kommet deg inn på boligmarkedet vil du tross alt ta del i boligprisveksten, så prøv å bruke dette som en motivasjon for å leve så nøkternt som mulig, for å kunne betale ned så mye som mulig på forbrukslånet.
Hvis boligprisene i området fortsetter å stige, bør du jevnlig få en ny verdivurdering av eiendommen din, for å sjekke hva markedsprisen er. Straks du får en verdivurdering som er så høy at saldoen på ditt boliglån og forbrukslånet tilsammen utgjør 85% eller mindre av boligens verdi, bør du gå i banken og prøve å overtale dem til en refinansiering av lånene dine, slik at du får økt boliglånet og får innløst forbrukslånet.