Toppskatt er en type skatt som er ment å gjøre at de som tjener mest, er de som betaler mest skatt. Toppskatten er dog nå erstattet av trinnskatt (fra 2016), men vi skal i denne artikkelen se nærmere på begge begrepene. Toppskatt måtte man betale først når man kom over en viss sum, men den var også inndelt i to trinn, som ga enda høyere skatt dersom man tjente mer enn nivå to. For inntektsåret 2016 er det den nye trinnskattens om gjelder.

Hva er toppskatt?

Toppskatt er enkelt forklart en form for inntektsskatt som legges oppå den allerede skatteliknede inntekten din – altså bruttoinntekten din. Tjente du mer enn 550 550 kroner i 2015, så ville all inntekt over dette beskattes med ytterligere 9%. Dette gjelder både for skatteklasse 1 og 2. Tjente man mer enn 885 660 kroner brutto samme år, så ville all inntekt over denne summen beskattes med ytterligere 12%. Egne prosentsatser gjaldt for Finnmark og Nord-Troms. Det er altså viktig å merke seg at inntekten frem til disse grensene ikke blir belastet med toppskatt, men det man tjener over dette vil altså for de fleste nærme seg 40-50% beskatning.

Trinnskatt fra 2016

Regjeringen innførte i 2016 en trinnskatt som erstatter den gamle toppskatten. I motsetning til den faste grensen som var tidligere, så er dette en progressiv skatt som beregnes allerede fra inntekter på 159 800 kroner. Totalt består denne trinnskatten av fire trinn, og tabellen ser slik ut (i 2016):

I utgangspunktet vil man ikke merke store forskjeller i forhold til den tidligere toppskatten, men den skal gjøre det jevnere for den gjennomsnittlige skattebetaler etter at den alminnelige inntektsskatten ble senket fra 27% til 25% (også dette i 2016). De fleste nordmenn havner på trinn 2 og vil kanskje spare noen kroner totalt sett på denne skatteendringen, mens de som havner på trinn 3 også vil spare penger på skatt – selv om trinnskatten nå er høyere. Dette fordi reduksjonen i den alminnelige inntekten vil utgjøre mer penger spart enn den ekstra prosenten som er lagt på trinn 3 i forhold til den gamle trinn 1 i toppskatten.

Bør man tenke på trinnene?

Mange spekulerer i om det vil være mer lønnsomt å holde seg på trinn 2 dersom man er i grenseland til å tjene mer penger, men her er svaret nei. Ettersom det er kun inntekter over det aktuelle trinnet som beskattes ekstra, så vil det uansett være mer gunstig å tjene disse kronene over grensen – selv om disse beskattes noe hardere enn inntekten under dette. Følgelig er forklaringen enkel; man bør tjene så mye som overhodet mulig, også får man heller betale den skatten man må med god samvittighet.

http://www.skatteetaten.no/no/Tabeller-og-satser/Toppskatt/

I de større norske byene har det vært en formidabel vekst i boligprisene de siste årene, og det er ikke enkelt for nyetablerte å komme seg inn på boligmarkedet. Bankenes krav til egenkapital gjør dette ennå vanskeligere, og mange velger derfor å finansiere egenkapitalen gjennom forbrukslån, men er det egentlig så lurt?

Mange nyutdannede står i den situasjon at de har fått seg fast jobb og har en inntekt som er høy nok til å dekke et boliglån som er høyt nok til å kjøpe en bolig, men de har ingen oppspart egenkapital. Siden bankene nå ikke lengre har lov å tilby 100% lånefinansiering ved kjøp av bolig, men må kreve at låntaker har 15% i egenkapital, betyr det at denne gruppen ikke får lån til kjøp av bolig og dermed ikke kommer seg inn på boligmarkedet. I takt med at boligprisene stiger, går leieprisene også oppover, og det blir derfor vanskelig å spare seg opp nødvendig egenkapital. Har man ikke foreldre eller annen familie som kan bidra med lån eller sikkerhet, blir siste utvei for mange derfor å ta opp et dyrt forbrukslån for å dekke egenkapitalkravet.

Egenkapitalkravet på 15% er innført for å forhindre at nordmenn blir for gjeldstynget og dermed ikke klarer å møte sine økonomiske forpliktelser, hvis for eksempel renten skulle stige. Dessverre virker dette til tider mot sin hensikt og det har gjort det betydelig vanskeligere for unge og nyetablerte å komme seg inn på boligmarkedet. Spesielt for de som ikke har foreldre som kan hjelpe, kan situasjonen virke håpløs. Tidligere kunne banken ta en vurdering av låntakers situasjon og forventning til fremtidige innkomst, og basert på dette i mange tilfeller tilby et boliglån på 100% av boligens verdi, noe som hjalp mange som ikke hadde noen egenkapital, inn på boligmarkedet. Disse har siden opplevd en god verdiutvikling på sine boliger og sitter derfor i dag med en betydelig opparbeidet egenkapital, som de ikke hadde hatt om de måtte leie fremfor å eie.

Forbrukslån til egenkapital er ikke ulovlig

Det har den siste tiden vært mye fokus i media, på den eksplosive veksten i usikret forbruksgjeld blant nordmenn de siste årene, inkludert praksisen med å bruke forbrukslån til å dekke egenkapitalkravet ved kjøp av bolig. Flere politikere har tatt til orde for en kraftig innstramming av regelverket og mange har vært så negative til praksisen at man nesten kan få et inntrykk av at bankene gjør noe ulovlig når de tillater at kunden dekker egenkapitalen med et forbrukslån. Dette er imidlertid ikke tilfellet. Banken har riktignok en plikt til å fraråde en kunde å ta opp et lån, hvis de mener at det er uforsvarlig, men siden det ikke finnes noe sentralt gjeldsregister i Norge, har banken i praksis ingen mulighet for å sjekke hvor mye kunden har i andre lån og de kan dermed heller ikke vurdere om et boliglån på toppen av den eksisterende lånebelastningen, vil være uforsvarlig.

Økt boligpris redder mange

Så lenge boligprisene fortsetter å stige i samme takt som de har gjort de siste årene, er det ikke nødvendigvis så kritisk om 15% av kjøpesummen er dekket ved hjelp av et forbrukslån. Med 8-10% eller høyere verdistigning i året, vil man i løpet av et år eller to kunne ta en ny verdivurdering av boligen, og med denne refinansiere forbrukslånet ved å ta opp mer lån med pant i boligen. Dette forutsetter imidlertid at markedet fortsetter som det gjør nå, og det er langt fra sikkert. Hvis vi ser en stagnasjon i prisveksten, samtidig som Norges Bank øker styringsrenten, vil dette kunne få katastrofale følger for de som er belånt til langt over pipa, med et høyt boliglån og et svært dyrt og stort forbrukslån på toppen.

Bli kvitt forbrukslånet så raskt som mulig

Hvis du har gått til det steg å ta opp et forbrukslån for å kunne møte bankens krav om egenkapital (vi kan anbefale Billigeforbrukslån.no om du ikke enda har søkt), er det noen grep du kan gjøre for å redusere kostnaden og risikoen, i det minste noe.

Er boliglånet ditt på mer enn 70% av verdivurderingen, har banken ikke lov til å tilby deg avdragsfrihet, og du må derfor betale ned på lånet fra første stund. Du bør imidlertid prøve å få så lang løpetid som mulig på boliglånet, slik at du holder det månedlige avdraget så lavt som mulig. Pengene du får til overs her, bruker du til å betale ned på forbrukslånet. I det hele tatt bør du gjøre alt du overhodet kan for å betale ned på forbrukslånet så mye som mulig. Dropp ferie- og byturer og utsett oppussingen av boligen inntil du har fått økonomien noe mer under kontroll. Når først du har kommet deg inn på boligmarkedet vil du tross alt ta del i boligprisveksten, så prøv å bruke dette som en motivasjon for å leve så nøkternt som mulig, for å kunne betale ned så mye som mulig på forbrukslånet.

Hvis boligprisene i området fortsetter å stige, bør du jevnlig få en ny verdivurdering av eiendommen din, for å sjekke hva markedsprisen er. Straks du får en verdivurdering som er så høy at saldoen på ditt boliglån og forbrukslånet tilsammen utgjør 85% eller mindre av boligens verdi, bør du gå i banken og prøve å overtale dem til en refinansiering av lånene dine, slik at du får økt boliglånet og får innløst forbrukslånet.

Nordax Bank er en svensk finansinstitusjon etablert i 2004, men som de siste årene også har gjort det bra i Norge. Banken tilbyr fleksible forbrukslån, i tillegg til ulike spareprodukter med høy rente.

Forbrukslån fra Nordax Bank

Hos Nordax Bank kan du få usikrede forbrukslån fra 10.000kr. Og opp til 500.000kr. Med en nedbetalingstid på 12 måneder til 15 år. Maksimal løpetid på lånet vil til en viss grad variere med lånets størrelse. De minste lånene på 10.000kr. Kan maksimalt ha en løpetid på 8 år, mens du må over et lånebeløp på 300.000kr. For å få den maksimale løpetiden på 15 år.

Etableringsgebyret ligger fast på 595kr. Uansett lånestørrelse. Det månedlige termingebyret er på hele 65kr, hvilket er blant de høyeste i bransjen, og noe som selvsagt gjør at den effektive renten vil bli høy. Den nominelle renten ligger på 7,9% til 18,9%, hvilket er på linje med de fleste sammenlignbare aktører på markedet. Som hos de aller fleste andre banker på det norske markedet, vil også Nordax Bank fastsette den faktiske nominelle renten på lånet, ut fra låntakers inntekt og økonomiske situasjon.

For å få vurdert en lånesøknad hos Nordax, må du være minimum 23 år gammel og ha en årlig inntekt på minst 150.000kr. Inntekten trenger ikke nødvendigvis å være fra lønnet arbeide, andre typer fast inntekt som støtte fra Statens Lånekasse, trygd eller leieinntekter vil også telle med i det totale inntektsgrunnlaget. I tillegg krever banken at du må ha vært folkeregistrert i Norge i minimum de 3 seneste årene, og som alltid, at du ikke har noen registrerte betalingsanmerkninger.

Gratis medlemsskap i Norsk Familieøkonomi

Nordax Bank tilbyr alle lånekunder et gratis medlemskap i Norsk Familieøkonomi, noe som har en årlig verdi på 700-800kr. Kravet for å få dekket medlemsavgiften er at du har et lån på minimum 10.000kr. I Nordax Bank, og at du ikke er på etterskudd med betalingen av lånet. Når du har betalt ned størsteparten av lånet ditt, og lånesaldoen synker til under 10.000kr., vil medlemskapet i Norsk Familieøkonomi automatisk bli oppsagt. Det samme gjelder hvis du kommer bak ut med nedbetalingen, eller misligholder lånet.

Sparing i Nordax Bank

Nordax tilbyr to typer sparekonti, en vanlig sparekonto med et ubegrenset antall uttak i året, og en kapitalkonto som gir deg 6 uttak per år. Sparekontoen har en rente på 1,50% fra første krone, mens kapitalkontoen gir deg 2,0% rente, også dette fra første krone, hvilket er ganske bra med dagens historiske lave rentenivåer.

Det er viktig å merke seg at Nordax Bank er en svensk bank, og derfor ikke medlem av Bankenes Garantifond. Innskudd er derfor ikke sikret etter norske regler, i tillegg banken skulle gå konkurs. Banken opererer imidlertid etter de kravene som stilles av den Svenske Finansinspektionen, og omfattes av samme innskuddsgaranti som andre svenske banker. Se også

Dinfinans.net for mer info om lån uten sikkerhet.