Toppskatt er en type skatt som er ment å gjøre at de som tjener mest, er de som betaler mest skatt. Toppskatten er dog nå erstattet av trinnskatt (fra 2016), men vi skal i denne artikkelen se nærmere på begge begrepene. Toppskatt måtte man betale først når man kom over en viss sum, men den var også inndelt i to trinn, som ga enda høyere skatt dersom man tjente mer enn nivå to. For inntektsåret 2016 er det den nye trinnskattens om gjelder.
Hva er toppskatt?
Toppskatt er enkelt forklart en form for inntektsskatt som legges oppå den allerede skatteliknede inntekten din – altså bruttoinntekten din. Tjente du mer enn 550 550 kroner i 2015, så ville all inntekt over dette beskattes med ytterligere 9%. Dette gjelder både for skatteklasse 1 og 2. Tjente man mer enn 885 660 kroner brutto samme år, så ville all inntekt over denne summen beskattes med ytterligere 12%. Egne prosentsatser gjaldt for Finnmark og Nord-Troms. Det er altså viktig å merke seg at inntekten frem til disse grensene ikke blir belastet med toppskatt, men det man tjener over dette vil altså for de fleste nærme seg 40-50% beskatning.
Trinnskatt fra 2016
Regjeringen innførte i 2016 en trinnskatt som erstatter den gamle toppskatten. I motsetning til den faste grensen som var tidligere, så er dette en progressiv skatt som beregnes allerede fra inntekter på 159 800 kroner. Totalt består denne trinnskatten av fire trinn, og tabellen ser slik ut (i 2016):
Inntekten mellom 0 – 159 800 kroner | Ingen trinnskatt | |
Trinn 1 | Inntekten mellom 159 800 – 224 900 kroner | 0,44 % trinnskatt |
Trinn 2 | Inntekten mellom 224 900 – 565 400 kroner | 1,7 % trinnskatt |
Trinn 3 | Inntekten mellom 565 400 – 909 500 kroner | 10,7 % trinnskatt * |
Trinn 4 | Inntekten over 909 500 kroner | 13,7 % trinnskatt |
I utgangspunktet vil man ikke merke store forskjeller i forhold til den tidligere toppskatten, men den skal gjøre det jevnere for den gjennomsnittlige skattebetaler etter at den alminnelige inntektsskatten ble senket fra 27% til 25% (også dette i 2016). De fleste nordmenn havner på trinn 2 og vil kanskje spare noen kroner totalt sett på denne skatteendringen, mens de som havner på trinn 3 også vil spare penger på skatt – selv om trinnskatten nå er høyere. Dette fordi reduksjonen i den alminnelige inntekten vil utgjøre mer penger spart enn den ekstra prosenten som er lagt på trinn 3 i forhold til den gamle trinn 1 i toppskatten.
Bør man tenke på trinnene?
Mange spekulerer i om det vil være mer lønnsomt å holde seg på trinn 2 dersom man er i grenseland til å tjene mer penger, men her er svaret nei. Ettersom det er kun inntekter over det aktuelle trinnet som beskattes ekstra, så vil det uansett være mer gunstig å tjene disse kronene over grensen – selv om disse beskattes noe hardere enn inntekten under dette. Følgelig er forklaringen enkel; man bør tjene så mye som overhodet mulig, også får man heller betale den skatten man må med god samvittighet.